Konfidens-effekten på teoriprøve

På teoriprøven er det ikke bare det du vet som teller, men også hvor godt du vet hva du ikke vet. Konfidens-effekten beskriver gapet mellom hvor sikker du føler deg, og hvor riktig du faktisk er. På teoriprøve kan dette gapet være forskjellen mellom bestått og stryk.

Hva forskning viser

Disse mønstrene er godt dokumentert i utdanningsforskningen og henger sammen med kognitive skjevheter på teoriprøve .

Hvordan dette slår ut

1. Du svarer raskt på et spørsmål du føler du kan.
2. Du oppfatter ikke at alternativene er fellestilling.
3. Du misforstår et detaljkrav i bilde eller tekst.
4. Du ender med feil svar uten å merke det.

Trening i aktiv tilbakekalling motvirker mye av dette, og er nærmere beskrevet i aktiv vs passiv læring for teori .

Slik kalibrerer du

• Etter hver oppgave, gi deg selv et anslag på sannsynlighet for rett svar.
• Sammenlign anslaget med faktisk resultat over flere økter.
• Vær særlig kritisk til oppgaver du er 90 prosent sikker på.
• Bruk en feillogg for å fange overkonfidens i bestemte temaer.

For tidsstrategi i prøvelokalet, kombiner med stresshåndtering for prøve .

Hvor vondest å oppdage

• Tema du har lest mye, men sjelden testet aktivt.
• Spørsmål med visuelle elementer du ser flyktig.
• Oppgaver du har sett tidligere i lignende form.
• Tema som ligner på praktisk erfaring du allerede har.

Vanlige misforståelser

• Tro at høy sikkerhet alltid betyr riktig svar.
• Anta at små forskjeller i alternativer er trivielle.
• Glemme at hjernen helst hopper til konklusjon.
• Tro at flere repetisjoner alene gir bedre kalibrering.

Praktiske takeaways

• Lær å skille følelse av kunnskap fra kunnskap.
• Bruk anslag på sannsynlighet for kalibrering.
• Vær mest skeptisk til “lett” svar.
• Loggfør feil i topp-konfidensoppgaver.

Neste steg

Bygg videre med glemmekurven og teoriprøve og multiple valg strategi for prøve . Test deg på gratis tester .