Tåkesignal: motoren går er ikke det samme som å gjøre fart gjennom vannet

At en motor er i gang, er ikke det samme som at båten gjør fart gjennom vannet. At GPS viser liten fart over grunn, beviser heller ikke at maskinen er stoppet. Ved spørsmål om lydsignal under nedsatt sikt må du lese hvilke konkrete tilstander regelen faktisk beskriver.

Tåkesignal og vannfart er denne øvelsens avgrensede spørsmål. Den bruker oppdiktede statuskort for ordinære maskindrevne fartøy på 13 meter, uten oppgitt særstatus. Teksten er ikke en full signaloversikt, en praktisk lydøvelse eller en godkjenning av ferdsel i tåke.

Tre forskjellige felt i regelgrunnlaget

Sjøveisreglenes regel 35 skiller blant annet maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet fra et maskindrevet fartøy underveis med stoppet maskin og uten slik fart. Sistnevnte formulering har flere samtidige vilkår. Motor i gang og null fart over grunn er ikke en omskriving av hele den beskrivelsen.

Regel 3 definerer underveis separat fra fart. Et fartøy kan være underveis uten å bevege seg gjennom vannet, så lenge det ikke ligger til ankers, er gjort fast til land eller står på grunn. Regel 35 har dessuten andre punkter for flere statuser og en særregel for fartøy under 12 meter. Derfor er lengden og den ordinære statusen uttrykkelige premisser i papircaset.

Tre kort som ikke skal få samme kode

Silje får statuskort A, B og C. Alle gjelder fiktive fartøy i eller nær farvann med nedsatt sikt. Kort A sier at fartøyet er maskindrevet og gjør fart gjennom vannet. Kort B sier underveis, stoppet maskin og ingen fart gjennom vannet. Kort C sier bare at motoren går og at GPS viser null fart over grunn.

Silje vil først gi kortene samme begrunnelse fordi alle har motor. Læreren ber henne markere hva som faktisk er oppgitt, og hva som mangler i hvert kort.

Kort C kan altså ikke automatisk flyttes til B. Motoren er uttrykkelig i gang, mens B beskriver stoppet maskin. Silje skal heller ikke flytte C til A bare fordi hun hører en motor. Det relevante bevegelsesgrunnlaget er ikke oppgitt.

Null over grunn kan skjule bevegelse gjennom vannet

I en ren begrepsvariant for A oppgis fremdrift med tre knop gjennom vannet, mens en motsatt strøm på tre knop gjør fart over grunn null i den forenklede modellen. Dette er en illustrasjon med kollineære, konstante hastigheter, ikke en metode for å beregne en virkelig sjøtrafikksituasjon.

Tre minus tre er null, men de tre knopene gjennom vannet er ikke null. GPS-feltet og vannfartsfeltet beskriver forskjellige referanser. Siljes første begrunnelse ville derfor byttet fysisk størrelse selv om subtraksjonen var korrekt.

I en annen papirvariant for B driver fartøyet med strømmen slik at bevegelse over grunn er oppgitt, mens det fortsatt ikke gjør fart gjennom vannet og maskinen er stoppet. Også her må hvert felt beholdes. At kartposisjonen flytter seg, endrer ikke automatisk de uttrykkelige vilkårene til A sin beskrivelse.

Signalnavnet skal følge riktig premiss

Regel 35 a angir ett langt støt minst hvert annet minutt. Punkt 35 b angir to lange støt med omtrent to sekunders mellomrom, også minst hvert annet minutt. Dette er regelopplysninger for de to oppgitte tilstandene, ikke instruks om å gjennomføre signalering fra kursmappen.

Silje trenger ikke en lydfil for å forstå hvorfor begrunnelsene er forskjellige. Først må hun identifisere om den konkrete tilstanden passer. En korrekt gjenkjenning av ett eller to støt er et annet spørsmål enn å dokumentere statusen til båten som laget dem.

Et oppgitt intervall på to minutter gir heller ingen periode der utkikk eller annen regelvurdering kan settes til side. Lydsignal er én del av et større regelgrunnlag. Det skal ikke beskrives som en garanti mot sammenstøt eller som erstatning for nødvendig situasjonsforståelse.

Hva endrer lengde eller særstatus?

Hvis læreren bytter 13 meter med ti meter, må unntakspunktet for fartøy under 12 meter leses. Silje kan ikke la den nye lengden arve alle detaljer fra den opprinnelige varianten. Det samme gjelder om fartøyet får en særstatus som regel 35 behandler i et annet punkt.

En motorfeil betyr heller ikke automatisk at en bestemt slik særstatus er dokumentert. Det må begrunnes etter relevant definisjon. Denne artikkelen holder nettopp det spørsmålet utenfor hovedcaset for å gjøre bevegelses- og maskinfeltene tydelige.

Fartøysstatus med funksjonsgrunnlag behandler definisjonsspørsmålet. Båtteori med pensumkontroll gir en bredere læringsstruktur.

Silje avslutter med hvert statusfelt på en egen linje. Hun bruker vannfart til vannfartsspørsmålet, beholder kravet om stoppet maskin der det er angitt, og gjør ikke null GPS-fart eller en motorlyd til et ferdig svar.