Sikring av personen dekker ikke risikoen for fallende gjenstander
Personlig fallsikring dokumenterer ikke at verktøy og deler er sikret mot å ramme andre. Skill hendelsene og hvem som kan bli berørt.
En person kan være sikret mot eget fall samtidig som et verktøy kan falle ned på andre. Det er to ulike hendelsesforløp. Derfor dokumenterer ikke et bilde av en fallsikringssele at området under arbeidet er beskyttet mot fallende gjenstander.
Forskrift om utførelse av arbeid § 17-6 krever tiltak ut fra risikovurderingen ved arbeid i høyden. Bokstav i omfatter sikring av utstyr for å forhindre at gjenstander faller ned og blir en fare for andre personer. Bestemmelsen beskriver dermed et hensyn som ikke kan avsluttes med å undersøke arbeidstakerens personlige fallsikring.
To nivåer i samme situasjon
I et oppdiktet eksempel arbeider et lag på et øvre nivå ved en fasade. De har med håndverktøy og mindre deler. På bakken går en rute som brukes av et annet lag. Et bilde i møtereferatet viser at en av personene oppe har på seg personlig fallsikringsutstyr. Referatet avslutter med formuleringen «fallrisiko håndtert».
Formuleringen er for vid hvis den også er ment å dekke gjenstander som kan falle. Fotografiet kan gi informasjon om det synlige personutstyret, men sier lite om løse deler, oppbevaring, bevegelser eller personer nedenfor. Vi vet heller ikke om hele personens fallsikringssystem er riktig, bare fordi en del av det er synlig. Men selv om personrisikoen var fullstendig avklart, står gjenstandsrisikoen igjen som eget spørsmål.
Et nyttig grep er å beskrive hvem eller hva som kan bevege seg, og hvem som kan bli skadet. Da unngår man at ordet «fall» skjuler forskjellen mellom personfall og et verktøy som treffer en kollega på bakken.
| Mulig hendelse | Hvem kan rammes? | Hva viser bildet av selen? |
|---|---|---|
| Personen mister balansen | Personen på øvre nivå | Bare synlige deler av personens beskyttelse |
| En løs del beveger seg utenfor kanten | Personer og aktivitet nedenfor | Ikke hvordan delen er sikret |
| Materialer håndteres under arbeidet | Flere personer på ulike nivåer | Ikke hele materialflyten |
| Gangruten tas i bruk senere | Andre virksomheters arbeidstakere | Ikke fremtidig ferdsel under arbeidsområdet |
Dette er en analyse av spørsmål som mangler svar. Tabellen angir ikke et universelt sikringssystem eller et godkjent område.
Hvor går den mulige virkningen?
Arbeidsstedets tegning kan vise ett område for laget oppe og et annet for laget nede. Gjenstandens mulige bevegelse følger ikke nødvendigvis den administrative inndelingen. Samtidig arbeid må derfor undersøkes som en del av risikoen. Relevant informasjon må nå dem som organiserer ferdsel og arbeid i det berørte området.
Samordning av felles risikoforhold gir bakgrunn for informasjonsdelingen. Gangvei og maskintrafikk viser et beslektet skille mellom planlagt rute og faktisk bruk. I denne saken kommer faren ovenfra, slik at en gangrute også må ses i forhold til høydearbeidet.
Man kan ikke velge sperreavstand eller dimensjonere beskyttelse ved å lese denne artikkelen. Form, høyde, gjenstander, arbeidsmåte og omgivelser kan påvirke risikoen og nødvendige tiltak. Vurderingen må utføres av ansvarlige med nødvendig kompetanse. Et tilfeldig valgt antall meter er ikke et alternativ til denne vurderingen.
Hva endrer seg hvis ett premiss skifter?
Tenk først at arbeidet flyttes til en tid uten planlagt trafikk nedenfor. Det kan være et relevant organisatorisk forhold. Men «ingen planlagt trafikk» dokumenterer ikke alene at ingen kan komme inn, eller at andre risikoer er borte. En plan må ha en forståelig kobling til gjennomføringen.
Tenk så at samme arbeid omfatter flere små deler enn før. En vurdering som bare nevnte ett håndverktøy, kan ha et for snevert omfang. Tenk til slutt at det nedre laget endrer arbeidstid. Den øvre gruppens beskyttelse kan være helt uendret mens samspillet mellom gruppene endres. Disse variantene viser hvorfor risikoen ikke er en fast egenskap ved selen.
Arbeid i høyden og valg av beskyttelse forklarer personrisikoen nærmere. Den vurderingen er fortsatt nødvendig. Her legger vi til en annen hendelse og andre mulige skadelidte; vi erstatter ikke personvurderingen med en gjenstandsvurdering.
En avgrenset og nyttig konklusjon
Et godt teorisvar kan være: «Referatet dokumenterer ikke at risikoen for fallende gjenstander er håndtert. Personlig fallsikring gjelder et annet hendelsesforløp. Utstyr, materialhåndtering og personer nedenfor må inngå i en egen del av vurderingen.»
Den konklusjonen sier ikke at en bestemt ulykke vil skje. Den identifiserer et konkret hull mellom dokumentasjonen og påstanden. Å oppdage dette hullet er verdifull HMS-forståelse: sikkerhet må begrunnes for hendelsen og menneskene som faktisk er aktuelle, ikke bare for den faren som er lettest å se på fotografiet.
Prøv også å formulere referatet uten samleordet «fallrisiko». Skriv i stedet hvilken hendelse som ble vurdert og hvilke personer vurderingen gjelder. Da blir det lettere for neste leser å se at beskyttelsen av folk nedenfor fortsatt må ha et uttrykkelig grunnlag. Et presist referat kan dermed synliggjøre oppfølgingsbehov som en bred grønn status skjuler.