Når tall virker sikrere enn de er
Tall kan være presise uten å gi et sikkert svar. Spørsmålet er alltid hva som ble målt, hvordan og i hvilken sammenheng.
Et tall med mange desimaler kan virke nøyaktig. Likevel kan selve målingen være usikker, utvalget skjevt eller spørsmålet dårlig avgrenset. Tallet forteller derfor ikke bare om virkeligheten; det forteller også om metoden som skapte det.
Start med nevneren
Prosent gir først mening når vi vet hva den er en prosent av. «En økning på 50 prosent» kan bety en endring fra to til tre, eller fra to tusen til tre tusen. Begge er matematisk riktige, men de har ulik betydning.
Be om både andel og antall. Spør også hvilken gruppe som er med. Hvis gruppen har endret seg mellom to målinger, kan sammenligningen bli misvisende.
Utvalg påvirker svaret
Vi måler ofte en mindre gruppe og bruker resultatet til å si noe om en større. Da må utvalget ligne gruppen vi ønsker å forstå. Hvis bestemte mennesker oftere svarer, eller hvis noen ikke kan nås, kan resultatet trekke i én retning.
Størrelsen på utvalget betyr noe, men størrelse alene løser ikke et systematisk skjevt utvalg. Mange svar fra feil gruppe gir fortsatt et dårlig grunnlag for en bred konklusjon.
Avrunding skjuler detaljer
Avrunding gjør tall lettere å lese, men kan også skjule små forskjeller. To verdier som begge vises som 7 prosent kan ligge på hver sin side av en viktig grense. Omvendt kan en svært liten forskjell se større ut når en graf starter høyt på aksen.
Se derfor etter:
- hele skalaen i en graf
- antall observasjoner
- tidspunktet for målingen
- definisjonen av det som telles
- oppgitt feilmargin eller variasjon
Fra tall til beslutning
Tall er hjelpemidler for vurdering, ikke svar som står alene. En god lesning kombinerer selve verdien med metoden, sammenhengen og konsekvensen av å ta feil. Jo større konsekvens, desto viktigere er det å undersøke usikkerheten før man handler.