Kildekritikk og informasjonsstrømmer
Lær hvorfor informasjon må vurderes for avsender, formål og troverdighet før du bruker den som grunnlag for mening eller handling.
I et samfunn med mye informasjon er det ikke nok å finne et svar. Du må også vurdere hvem som sier det, hvorfor det sies og hvor godt påstanden er dokumentert.
Matten bak vurderingen
Huskeformel: troverdig informasjon krever kildevurdering før bruk
Samfunnskunnskapsprøven bruker dette fordi demokratisk deltakelse blir bedre når folk kan skille mellom informasjon, påvirkning og feil.
| Størrelse | Hva den betyr | Når tallet øker |
|---|---|---|
| Avsender | Hvem som står bak informasjonen | Kjent og ansvarlig avsender gir ofte bedre sporbarhet |
| Formål | Hvorfor innholdet er laget | Påvirkningsformål krever mer kritisk lesing |
| Dokumentasjon | Om påstander kan sjekkes mot fakta og kilder | God dokumentasjon øker troverdigheten |
Slik tenker du på prøven
- Velg svaret som undersøker informasjonen før den godtas.
- Tenk at sterk språkføring ikke er det samme som sterk dokumentasjon.
- Husk at kildekritikk er en aktiv metode og ikke bare generell skepsis.
Derfor kommer dette på prøven
Kildekritikkoppgaver tester om du kan beskytte egen forståelse mot svake eller manipulerende kilder.
Vanlige feilslutninger
- Å dele eller tro på informasjon bare fordi den virker overbevisende.
- Å glemme å spørre hva avsenderen ønsker å oppnå.
- Å ta enkelttall eller enkeltutsagn som bevis uten sammenheng.
Les videre
- Les Demokrati som fordeling og tall .
- Les Skatt, budsjett og velferdsmodell .
- Les Arbeidsdeling, produktivitet og skatt .
- Test deg i Ta samfunnsquiz .
- Gå tilbake til Samfunnskunnskapsprøven .