Mediestatistikk og feilkilder
Se hvordan utvalg, framstilling og manglende kontekst kan gi et skjevt bilde av virkeligheten.
I samfunnskunnskapsprøven viser denne artikkelen hvordan utvalg, framstilling og manglende kontekst kan gi et skjevt bilde av virkeligheten. Når du ser forholdet mellom datagrunnlag, utvalg og variasjon, blir oppgavene lettere å løse uten å gjette.
Matten bak vurderingen
Huskeformel: gode vurderinger krever både tallforståelse og skepsis til hvordan tallene ble til
Sannsynlighet og statistikk på prøven handler ofte mer om tolkning enn om tunge regnestykker.
| Størrelse | Hva den betyr | Når tallet øker |
|---|---|---|
| Datagrunnlag | Hva tallene faktisk bygger på | Svakere grunnlag gir mer usikker konklusjon |
| Utvalg | Hvem eller hva som er med i målingen | Lite eller skjevt utvalg gir skjevere bilde |
| Variasjon | Hvor mye resultatene spriker | Stor variasjon gjør enkle konklusjoner farlige |
Slik tenker du på prøven
- Se først hva tallene beskriver og hva de ikke beskriver.
- Velg svaret som tar høyde for usikkerhet i grunnlaget.
- Skille mellom prosent, prosentpoeng og faktiske antall når det er relevant.
Derfor kommer dette på prøven
Dette kommer på prøven fordi gode borgere og førere må kunne tolke tall kritisk.
Vanlige feilslutninger
- Å stole blindt på et tall uten å spørre hvor det kommer fra.
- Å forveksle små relative endringer med store faktiske forskjeller.
- Å trekke sikker konklusjon fra for lite eller skjevt datagrunnlag.
Les videre
- Les Arbeidsliv, produktivitet og trygghet .
- Les Rente, inflasjon og kjopskraft .
- Les Befolkningspyramide og forsørgerforhold .
- Test deg i Ta samfunnsquiz .
- Gå tilbake til Samfunnskunnskapsprøven .